Vardar har bygget solcelleanlegg på Proffsenteret/Byggmakker i Hønefoss
Vardar har bygget sitt første solcelleanlegg på et næringsbygg. 738 solcellepaneler monteres på taket til Proffsenteret/Byggmakker på Hensmoen ved Hønefoss. Vardar eier anlegget og leverer solkraft internt i bygget og overskuddskraft ut på nettet.
Hele taket er 3.500 kvadratmeter og 2.000 av dem skal dekkes av solcellepaneler. Anlegget ble bygget ferdig i september og vil årlig produsere ca 308 000 kWh.
Proffsenter Eiendom som huser Byggmakker, har et jevnt årlig forbruk på ca 350 000 kWh. Solanlegget vil dekke ca 130 000 kWh av dette forbruket. Det som ikke forbrukes internt, selges ut i spotmarkedet.
Strømforbruket vårt er høyt hele året, med store varme- og ventilasjonsanlegg, elbilladere og belysning i butikken. Sist år hadde vi nesten en firedobling av strømutgiftene. Nå blir det en pris vi kan leve med, sier Tunga.
Flere aktører er involvert i leveransen av et driftsklart anlegg. Solcellespesialisten AS bygger solcelleanlegget. Det lokale installasjonsfirmaet Brødrene Helgesen AS, kobler solcelleanlegget til byggets hovedtale. Sunase AS koordinerer prosjektgjennomføringen og skreddersyr løsning for drift og forvaltning. I driftsperioden vil Sunease levere forvaltningsoppgavene avregning, ettersyn og vedlikehold.
Det er Vardar som står for investeringen, eierskap og driften av anlegget. Dette er det første anlegget som bygges i en bevisst satsning på å produsere solkraft, i samarbeid og etter en avtale med byggeier. Proffsenteret eiendom har forpliktet seg til å kjøpe all kraften som anlegget produserer til en avtalt pris over 30 år, som er anleggets anslåtte levetid.
For Vardar er dette prosjektet en viktig pilot for å utvikle gode ”vinn-vinn”-løsninger som er nødvendig i et langvarig samarbeid. Vi tenker det er et stort uutnyttet potensial i takflater på næringsbygg. Det er gjerne bygg med store takflater og et betydelig kraftforbruk i bygget. Det har en betydelig egenverdi å produsere kraften der den brukes, da det unngås unødvendig tap i nettet. Det er heller ikke nettleie eller avgifter på intern bruk av solkraft. Det viktigste er likevel å øke tilgangen til bærekraftig og fornybar kraft, som er nødvendig i det grønne skiftet.
Når det gjelder anleggets lønnsomhet, er det viktig å vurdere det i et langsiktig perspektiv. Kraftprisene vil svinge og prisene har selvfølgelig stor betydning for lønnsomheten. Akkurat nå er spotprisene lave, men de var høye de foregående årene. Fremover har analyse-selskapene prognoser som sier at kraftprisene på kort sikt vil legge seg rundt 1 krone kWh, deretter falle til rundt 50 – 60 øre kWh med flere års horisont. Vardar ser likevel det å eie solkraftanlegg som en lønnsom langsiktig investering. Som selskap er vi rigget for å ta risikoen som ligger i kraftmarkedet.
I FULL SVING: Serhii Mvozdovskyi i Solcellespesialisten monterer solcellepaneler på taket av Proffsenteret. Foto: Elin Harstad Iversen, Ringerikes blad.
LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet
Havvind – en gigantisk mulighet
Flytende havvind er en gigantisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, mener administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga. – Men vi har hastverk, slår hun fast.Bakgrunnen kjenner vi alle: Vi må gå fra fossil til fornybar energi for å redde klimaet. Det...
Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen
Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi, mener IEA nå at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon fram mot 2030.Tall fra IEA viser...
Hekta på strøm
Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.Akkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg...
Populær vindkraft
På Stokkfjellet i Selbu har fornybarselskapet Aneo bygd og drifter en vindpark på 21 turbiner – med hele bygda i ryggen. – Det handler om krafttradisjoner, kommunale inntekter og evne til å stå sammen om politiske vedtak, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).Det...
Den viktige energieffektiviseringen
Energikommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar 2022.Mandatet var å foreslå ulike tiltak for å sikre at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i et normalår. Kommisjonsmedlem Bård Folke Fredriksen mener energi-effektivisering er blant de viktigste...
Gjør vannkraften mer fleksibel
I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.Det grønne skiftet vil...
Hva skulle vi gjort uten havet?
I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et...
Vil utnytte vinden bedre
På Lysaker utenfor Oslo foregår det banebrytende arbeid for å effektivisere produksjonen av havbasert vindkraft. Wind Catching Systems ble grunnlagt i 2017. Målet er et bedre og mer effektivt design på vindturbiner til havs.Med en vegg av turbiner som flyter i vannet...
Vil gjøre Trøndelag til batterifylke
Elinor Batteries vil sette Trøndelag på kartet i et globalt marked i sterk vekst. Ifølge daglig leder og en av gründerne, Arne Fredrik Lånke, har Midt-Norge alt som skal til for å skape en lønnsom, bærekraftig og sirkulær batteriklynge.Alle snakker om det grønne...
Ber om en krisepakke for kraftnettet
Vi står midt i en radikal ombygging av energisystemet, sier Statnett, som opplever stor pågang. Fornybar Norge etterspør nå en krisepakke for kraftnettet fra regjeringen, for å sikre nok strøm til elektrifisering og verdiskaping.For Statnett innebærer det...
artikkelannonse
Artikkelannonser fra magasinet
Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…
Det er bred politisk enighet om at overgang til null-utslippssamfunnet er nødvendig, og Norge har forpliktet seg til store utslippskutt frem mot 2050. Dette krever betydelig utbygging av både nett og fornybar energi. Man skulle derfor tro at aktiviteten var høy, men...
Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet
Det er ingen spøk å stå for kraftleveranser i det som skal bli verdens reneste øyrike. For «De grønne øyene» har for lengst blitt mer enn et slagord.Men Lofotkraft kan. Konsernet som eies av de seks kommunene i Lofoten, har satt seg fore å fremme bærekraftig utvikling...
Nordland fagskolei grønn omstilling
Nordland Fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, helse sosial og oppvekst, reiseliv og maritime fag. – Her hos oss blir undervisningen i alle fag preget av at vi er i gang med det grønne skiftet, sier rektor Roald Ovid Isaksen.– Samfunnet er i...
Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet
På Senja ligger en av Europas største produsenter av grafitt som er et helt nødvendig og svært etterspurt mineral for å lage elbilbatterier. I en Tesla modell S finner vi 71 kilo grafitt. I en Volvswagen e-Golf finner vi 26 kilo. Da sier det seg selv at behovet for...
Tid for stor vannkraft
Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for...
Mo i Rana: Hjerte- og nervesenteret i Freyrs batteriproduksjon
Siden oppstarten i 2018, har Freyr Battery bygd en fremragende teknologisk kapasitet for å møte verdens økende behov for kostnadseffektive og miljøvennlige batteriløsninger. En industriell produksjonslinje er allerede på plass i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i...