Den viktige energieffektiviseringen
Energikommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar 2022.Mandatet var å foreslå ulike tiltak for å sikre at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i et normalår. Kommisjonsmedlem Bård Folke Fredriksen mener energi-effektivisering er blant de viktigste tiltakene på kort sikt.
De ambisiøse klimamålene frem mot 2030, med fokus på ny grønn industri og elektrifisering av samfunnet, medfører massive behov for mer fornybar kraft, sier han.
– En ny tid krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Vi må rett og slett opp i et tempo vi ikke tidligere har sett, understreker Fredriksen.
– For at det skal være fornuftige strømpriser i Norge, er vi helt avhengige av at Norge har en positiv kraftbalanse også i fremtiden, sier Fredriksen.
– Det må enten skje ved at vi reduserer bruken av den kraften vi allerede produserer, eller produserer mer elektrisk kraft, understreker han.
Redusert forbruk
Fredriksen sier at NBBL lenge har etterlyst virkemidler for å få til dette. Han er klar på at den lavest hengende frukten er førstnevnte – altså redusere forbruke av kraft. Energieffektivisering er den mest effektive og virkningsfulle veien å gå på kort sikt, mener han.
– Her er kommisjonen helt klar. Energieffektivisering er både det mest effektive og enkleste tiltaket. Det er helt nødvendig at vi også bygger ut mer kraftproduksjon, det er ikke noe enten-eller. Kommisjonen har sagt at det er mulig å energieffektivisere 15–20 TwH oppunder halvparten av kraftbehovet frem mot 2030. Dette er tiltak som ikke krever større utbygginger, og det har den fordelen at det blir mer attraktivt å gjennomføre når strømprisene er høye, sier Fredriksen.
– Vil man ha med boligeiere, må det lønne seg å ta grønne valg som for eksempel å installere solceller eller varmepumper. I dag lekker norske bygg energi som en sil, og det er en relativt enkel vei å gå å redusere dette tapet. Slik vil en kunne frigjøre energi til elektrifisering og unngå at vi havner i en situasjon der vi rammes av energimangel på kort sikt. Nasjonale ordninger for støtte til etterisolering av fasade og tak, bytte av vinduer og dører, bruk av varmepumper, smart strømstyring, bergvarme og å legge solceller, ville gitt rask effekt. Samtidig har Enova bygget ned sine støtteordninger. Kommisjonen tar til orde for at ENOVa får et mandat til energieffektivisering ved å gjeninnføre støtteordninger og forsterke dem, poengterer Fredriksen.
Det er tegn til at regjeringen har lyttet til kommisjonens råd. I september lanserte Enova nye støtteprogram for energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg og boligselskap. I begynnelsen av oktober la regjeringen fram en handlingsplan for energieffektivisering, med mål om 10 TWh spart strømforbruk i bygg. Og til sist har de varslet en plan for 8 TWh solkraft til revidert nasjonalbudsjett i mai 2024.
Økt produksjon
På lengre sikt er det likevel helt avgjørende at kraftproduksjonen økes.
– Vi er i en situasjon som krever ekstraordinært skifte i klimapolitikken og et mye høyere tempo. Vi har behov for store fornybare kraftmengder raskt om vi skal innfri klimamålene, sier Fredriksen.
– Da må vi ta i bruk alle muligheter – også der det er konfliktfylt, som i landbasert vindkraft, havvind og sol. Om vi ikke klarer å dekke energibehovet de nærmeste årene, kan 2030 bli et veldig krevende år. Myndighetene kan bidra med støtteordninger og bedrede rammevilkår, inkludert mye raskere reguleringsprosesser. Politikken som har gjort Norge til et ledende elbilland viser at det er mulig, avslutter Fredriksen.
Dette vil Energikommisjonen
Effektiv energibruk i kombinasjon med en kraftig økning i energiproduksjonen – som må skje raskt. I sin sluttrapport foreslår kommisjonen en rekke tiltak for en mer fleksibel og effektiv energibruk, blant annet:
- Utarbeidelsen av en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering for alle sektorer, med virkemidler og mål som er etterprøvbare.
- Utløse det store potensialet for å utnytte mer overskuddsvarme fra industrien.
- Et nasjonalt løft for å redusere kraftbruken i bygg.
- Utnyttelse av mulighetene for økt bruk av fjernvarme og varmepumper.
- Kommisjonen foreslår videre tiltak for å utløse potensialet for kraftutbygging, herunder at:
- Vannkraft bør opprustes og utvides, det bør investeres i pumpekraftverk, og det bør vurderes om behovet for forsterket flomvern kan kombineres med økt produksjon. Flertallet mener at staten og produsenter bør inngå frivillige avtaler om utbygging av 7 TWh ny vannkraft.
- Utbygging av vindkraft på land kan i større grad utløses ved at kommunene får en større andel av verdiene som skapes.
- Utbygging av vindkraft til havs må raskt komme i gang, tidlig naturkartlegging må iverksettes, og det bør legges en langsiktig og helhetlig plan både for havvind og havnett. I starten bør staten inngå langsiktige kontrakter med utbyggerne. Flertallet mener at utbyggingen av bunnfast havvind i første fase bør utvides fra 1,5 GW til 3 GW.
- Utbygging av solkraft bremses i dag av en rekke barrierer, og det haster med å utvikle en mer helthetlig regulering som legger til rette for både solkraft på bygg og bakkemontert solkraft. Søknadsprosesser bør forenkles.
LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet
Havvind – en gigantisk mulighet
Flytende havvind er en gigantisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, mener administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga. – Men vi har hastverk, slår hun fast.Bakgrunnen kjenner vi alle: Vi må gå fra fossil til fornybar energi for å redde klimaet. Det...
Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen
Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi, mener IEA nå at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon fram mot 2030.Tall fra IEA viser...
Hekta på strøm
Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.Akkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg...
Populær vindkraft
På Stokkfjellet i Selbu har fornybarselskapet Aneo bygd og drifter en vindpark på 21 turbiner – med hele bygda i ryggen. – Det handler om krafttradisjoner, kommunale inntekter og evne til å stå sammen om politiske vedtak, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).Det...
Gjør vannkraften mer fleksibel
I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.Det grønne skiftet vil...
Hva skulle vi gjort uten havet?
I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et...
Vil utnytte vinden bedre
På Lysaker utenfor Oslo foregår det banebrytende arbeid for å effektivisere produksjonen av havbasert vindkraft. Wind Catching Systems ble grunnlagt i 2017. Målet er et bedre og mer effektivt design på vindturbiner til havs.Med en vegg av turbiner som flyter i vannet...
Vil gjøre Trøndelag til batterifylke
Elinor Batteries vil sette Trøndelag på kartet i et globalt marked i sterk vekst. Ifølge daglig leder og en av gründerne, Arne Fredrik Lånke, har Midt-Norge alt som skal til for å skape en lønnsom, bærekraftig og sirkulær batteriklynge.Alle snakker om det grønne...
Ber om en krisepakke for kraftnettet
Vi står midt i en radikal ombygging av energisystemet, sier Statnett, som opplever stor pågang. Fornybar Norge etterspør nå en krisepakke for kraftnettet fra regjeringen, for å sikre nok strøm til elektrifisering og verdiskaping.For Statnett innebærer det...
Aneo-sjefen: Etterlyser enærligere debatt
Sjefen for et av Norges ledende fornybar-selskaper, Olav Sem Austmo, er bekymret for rammebetingelser som setter en effektiv stopper for utbygging av landbasert vindkraft. – Vi trenger en åpen og ærlig debatt om dilemmaene og løsningene på fremtidens behov for...
artikkelannonse
Artikkelannonser fra magasinet
Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…
Det er bred politisk enighet om at overgang til null-utslippssamfunnet er nødvendig, og Norge har forpliktet seg til store utslippskutt frem mot 2050. Dette krever betydelig utbygging av både nett og fornybar energi. Man skulle derfor tro at aktiviteten var høy, men...
Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet
Det er ingen spøk å stå for kraftleveranser i det som skal bli verdens reneste øyrike. For «De grønne øyene» har for lengst blitt mer enn et slagord.Men Lofotkraft kan. Konsernet som eies av de seks kommunene i Lofoten, har satt seg fore å fremme bærekraftig utvikling...
Nordland fagskolei grønn omstilling
Nordland Fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, helse sosial og oppvekst, reiseliv og maritime fag. – Her hos oss blir undervisningen i alle fag preget av at vi er i gang med det grønne skiftet, sier rektor Roald Ovid Isaksen.– Samfunnet er i...
Vardar har bygget solcelleanlegg på Proffsenteret/Byggmakker i Hønefoss
Vardar har bygget sitt første solcelleanlegg på et næringsbygg. 738 solcellepaneler monteres på taket til Proffsenteret/Byggmakker på Hensmoen ved Hønefoss. Vardar eier anlegget og leverer solkraft internt i bygget og overskuddskraft ut på nettet.Hele taket er 3.500...
Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet
På Senja ligger en av Europas største produsenter av grafitt som er et helt nødvendig og svært etterspurt mineral for å lage elbilbatterier. I en Tesla modell S finner vi 71 kilo grafitt. I en Volvswagen e-Golf finner vi 26 kilo. Da sier det seg selv at behovet for...
Tid for stor vannkraft
Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for...