Tid for stor vannkraft

Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for dette var ønsket om politisk kontroll med norsk forsyningssikkerhet. 

Forsyningssikkerhet – status i dag
NVE har varslet at det kan bli kraftunderskudd i Norge om få år. Statnett har gitt uttrykk for det samme. Parallelt har Stortinget godkjent forpliktende avtaler om utslippskutt, som forutsetter omfattende elektrifisering hvis målene skal nås. Regjeringen har innført strømstøtte som gir få insentiver til redusert forbruk. Revisjon av konsesjoner og innføring av nye miljøkrav forventes å gi et produksjonstap på rundt 1 TWh.
    Samtidig er det vanskelig å få tilgang på kapasitet for utvidelse av eksisterende eller etablering av ny virksomhet. Alle etterspør mer nett, men nett hjelper lite hvis det ikke samtidig kommer mer produksjon. 

Hvor blir den nye produksjonen av?
Utbygging av lønnsom vindkraft på land er vanskeliggjort ved innføring av grunnrenteskatt og et tosporet konsesjonssystem som gir kommunene vetorett. Vindkraft til havs krever store subsidier og vi ser at flere industrielle aktører har mistet interessen for å delta. Solkraft bidrar lite til forsyningssikkerhet og de rundt 700 omsøkte småkraftprosjektene er positive, men ikke nok. Vind, sol og småkraft er uansett ikke regulerbar og vi trenger mer regulerbar vannkraft for å balansere systemet. 

På tide å pusse arvesølvet!
NVE anslår at 6-8 TWh kan realiseres ved opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk, og det er et betydelig potensial for utbygging av ny stor vannkraft med reguleringsevne som igjen legger til rette for mer uregulerbar kraft. Det er politisk enighet om grunnrenteskatten på vannkraft, som nå er lagt om til en kontantstrømskatt hvor staten utbetaler skatteverdien av investeringene umiddelbart. Høyprisbidraget er avviklet slik at det igjen er rasjonelt å legge til rette for produksjon når etterspørselen er størst og forsyningssikkerheten er presset. Mange OU-prosjekter kan godkjennes uten ny konsesjonsbehandling. Konsesjonsmyndighetene vil prioritere behandling av nye store prosjekter. Relevante rammebetingelser legger altså til rette for rask gjennomføring av slike prosjekter.

Ballen ligger hos eierne
Eierne, altså staten, fylkeskommunene og kommunene, utpeker styret og beslutter hvilke aktiviteter selskapene skal prioritere. De som traff den politiske beslutningen om nasjonalisering av vannkraften av hensyn til norsk forsyningssikkerhet, sitter altså selv på det viktigste virkemidlet for å ivareta dette, samtidig som man bidrar til det grønne skiftet; opprusting, utvidelse og utbygging av ny stor vannkraft. Vi forventer at de offentlige eierne er sitt ansvar bevisst, og utformer strategier, handlingsplaner og utbyttepolitikk som setter selskapene i stand til å gjennomføre slike tiltak.  

Charlotte Heberg Trondal, advokat.