Magasinet Fornybar Norge i Dagens Næringliv

Mo i Rana: Hjerte- og nervesenteret i Freyrs batteriproduksjon

Siden oppstarten i 2018, har Freyr Battery bygd en fremragende teknologisk kapasitet for å møte verdens økende behov for kostnadseffektive og miljøvennlige batteriløsninger. En industriell produksjonslinje er allerede på plass i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i Rana. Selskapet meldte nylig at den videre utbyggingen av den planlagte storskala fabrikken «Giga Arctic» i Mo i Rana, foreløpig settes på vent, i påvente av konkurransedyktige rammebetingelser.

Vi startet allerede i 2021 å undersøke mulighetene for en fabrikk i USA. I 2022 ble den nye amerikanske lovgivningen «Inflation Reduction Act» (IRA) vedtatt, som blant annet gir betydelig større støtte til industrielle satsinger innenfor energisektoren. Dette intensiverte planleggingen av en fabrikk der, og vi kjøpte en industritomt i Georgia i USA, sier CEO i Freyr, Birger Steen. Det enorme fabrikkbygget, «Giga Arctic», i Mo i Rana er på det nærmeste ferdigstilt, men Freyr har sett seg nødt til å minimere investeringene i Norge.  
    – Vi har fått utbetalt 183 millioner kroner fra Norge en indikasjon på 4 milliarder kroner i statlige lån og garantier, men dette er ennå ikke utløst. I USA fører IRA lovgivningen til at en planlagt fabrikk der vil kunne få årlige, tidsavgrensede skattekreditter som utgjør rundt 11-12 milliarder kroner, forteller Steen.
    Steen sier at ambisjonene fortsatt er å bygge en verdensledende, storskala batterifabrikk med 29 GWh årlig produksjonskapasitet i Mo i Rana.
    – Men den amerikanske lovgivningen introduserer en tiltakspakke som savner sidestykke i moderne industrihistorie. Det er faktisk slik at det ikke er mulig å finansiere denne typen prosjekter i vår del av verden nå, sier han og legger til:
    – Vi kommer, av den grunn, til å konsentrere oss om prosjektet i Georgia som den første gigafabrikken til Freyr. Fabrikkbygget i Mo i Rana er så å si ferdigstilt og vil bli ivaretatt frem til vi igjen er i posisjon til å fortsette satsingen i Norge, understreker han. 
    – Vi har en industriell produksjonslinje på plass i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i Rana. Dette er «hjerte- og nervesenteret i Freyr framover for utvikling av teknologi», forklarer CEO Birger Steen. Per i dag er det om lag 100 mennesker i sving ved fabrikken, så her vil det fortsatt være full aktivitet.

Mo velegnet
Driftssjef for kundekvalifiseringsfabrikken og testsenteret, Stein Espen Bøe, forklarer at Mo i Rana ble valgt som lokasjon for fabrikken av flere grunner, og at disse fremdeles er høyst aktuelle.
    – Mo er en tradisjonsrik industriby preget av forståelse for industri og skiftgang. Det er tilgang til relativt rimelig fornybar kraft, og ikke minst er Mo et samferdselsknutepunkt med tilgang til isfri utskipningshavn, flyplass og jernbane, sier han. Mens planen opprinnelig var å produsere tradisjonelle battericeller, har teknologivalget endret seg gjennom de årene Freyr har vært i drift, og dagens teknologivalg, såkalte semi-solid, altså halvfaste batterier, har påvirket både arealbehov og ikke minst behovet for bemanning.

Giga Arctic skal stå på vent, og 148 000 kvadratmeter skal holdes bokstavelig talt passe varme, 12 grader.

Freyrs CEO Birger Steen. I deler av batteriproduksjonen kreves det særskilt verneutstyr.  

Battericeller i produksjonslinjen. 

FREYRs kundekvalifiseringsfabrikk er bygd inne i et bygg som tidligere ble brukt til produksjon av rør til olje- og gassindustrien.

Et teknologisk vendepunkt
– Opprinnelig trodde vi at vi hadde behov for 700 000 kvadratmeter tomt til gigafabrikken og en bemanning på 2500 ansatte. Vi inngikk i 2020 en lisensavtale på halvfast, koboltfri battericelleteknologi med amerikanske 24M, som har sitt utspring i MIT-miljøet – dette ble et stort vendepunkt for selskapet. Den nye teknologien er mer automatisert og krever færre mennesker til produksjonen, vi anslår i underkant av 800 ansatte totalt til alle våre operasjoner i Mo i Rana nå Giga Arctic kommer i produksjon. Med betydelig færre produksjonssteg, kunne vi redusere arealbruken: vi gikk fra et arealbehov på 700.000 m2 tomt, til 80.000 m2 og kunne flytte inn på ferdigregulert industriareal inne i industriparken der Giga Arctic-bygget er oppført i dag, forteller Steen. 
    – Den nye teknologien forbruker mye mindre energi i produksjonen, nær en tredjedel av energiforbruket sammenlignet med tradisjonell batteriteknologi, poengterer Bøe. 
    – Det er en åpenbar forbedring, som rett og slett er teknologidrevet. 

Stort behov for batterier 
Som vi alle vet, står verden overfor en enorm utfordring. CO2-utslippet skal ned mot null, og Europa ønsker etter gasskrisen mer selvforsyning av energi, noe som gjør det nødvendig å fase inn enorme mengde fornybar kraft fra solceller og vindturbiner. Men energiproduksjonen fra disse kildene varierer over tid – bokstavelig talt etter vær og vind. 
    – Batteriene vi skal produsere, vil lagre kraft i store containere (ESS) og på den måten bidra til å regulere den fornybare kraftproduksjonen inn i kraftnettet, forklarer Steen. 
    – De kan også ha et bruksområde for tyngre nyttekjøretøyer, som lastebiler og busser, som opererer på fastsatte tider som gjør planlagt opplading mulig. Slike containere med batterier kan også ta i bruk kunstig intelligens slik at batteriene «lærer» seg bruksmønstre for å optimalisere opplading og utlading, forklarer han.
    – Det meste av batterier blir importert fra Kina. Vi baserer oss på amerikansk teknologi og bygger fabrikker i Norge og USA. Det vil bidra til å gjøre oss mindre avhengige av Kina, legger han til. 
    Batterier vil kunne ta toppene i forbruk – og levere energi i land og områder der kraftnettet ikke er utbygd, som oftest av økonomiske årsaker. 
    – Med batteriene kan man levere fornybar energi til husholdninger og næring i deler av verden som i dag ikke har tilgang til elektrisk kraft. Det vil kunne bli en viktig faktor i utvikling av delokaliserte nett og hjelpe millioner av mennesker til et bedre liv, sier han. 

Enorme ringvirkninger
Kunnskapsparken i Bodø har gjennomført en analyse av de økonomiske ringvirkningene av et batteriproduksjonsanlegg i Mo i Rana. Tallene er store. 
    Full produksjon ved Giga Arctic i Mo i Rana kan skape eksportinntekter på 21 milliarder kroner årlig, viser analysen. Årlige tjenestekjøp er beregnet til 2,3 milliarder. Til sammenligning er den totale eksportverdien fra prosessindustrien i Nordland i 24,6 milliarder, og sjømatnæringen i Nordland 24,5 milliarder (2022). I tillegg er energiforbruket for batterier produsert med halvfast batteriteknologi vesentlig lavere enn mange tror, og ligger på nivå med næringsmiddelindustrien. 
    Mange unge ingeniører og batteriteknologer har nå funnet veien til Mo i Rana, der Freyr Battery i dag teller 20 nasjoner i arbeidsstokken. – De ser ut til å trives med friluftsliv, sport og andre aktiviteter og vi ser at det er en stor opplevelse å «leve i» nordlyskvelder og lyse somre, avslutter driftssjef ved kundekvalifiseringsfabrikken Stein Espen Bøe.

LES MER

Redaksjonelle artikler fra magasinet

Havvind – en gigantisk mulighet

Havvind – en gigantisk mulighet

Flytende havvind er en gigantisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, mener administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga. – Men vi har hastverk, slår hun fast.Bakgrunnen kjenner vi alle: Vi må gå fra fossil til fornybar energi for å redde klimaet. Det...

Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen

Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen

Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi, mener IEA nå at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon fram mot 2030.Tall fra IEA viser...

Hekta på strøm

Hekta på strøm

Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.Akkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg...

Populær vindkraft

Populær vindkraft

På Stokkfjellet i Selbu har fornybarselskapet Aneo bygd og drifter en vindpark på 21 turbiner – med hele bygda i ryggen. – Det handler om krafttradisjoner, kommunale inntekter og evne til å stå sammen om politiske vedtak, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).Det...

Den viktige energieffektiviseringen 

Den viktige energieffektiviseringen 

Energikommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar 2022.Mandatet var å foreslå ulike tiltak for å sikre at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i et normalår.  Kommisjonsmedlem Bård Folke Fredriksen mener energi-effektivisering er blant de viktigste...

Gjør vannkraften mer fleksibel

Gjør vannkraften mer fleksibel

I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.Det grønne skiftet vil...

Hva skulle vi gjort uten havet?

Hva skulle vi gjort uten havet?

I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et...

Vil utnytte vinden bedre

Vil utnytte vinden bedre

På Lysaker utenfor Oslo foregår det banebrytende arbeid for å effektivisere produksjonen av havbasert vindkraft. Wind Catching Systems ble grunnlagt i 2017. Målet er et bedre og mer effektivt design på vindturbiner til havs.Med en vegg av turbiner som flyter i vannet...

Vil gjøre Trøndelag til batterifylke

Vil gjøre Trøndelag til batterifylke

Elinor Batteries vil sette Trøndelag på kartet i et globalt marked i sterk vekst. Ifølge daglig leder og en av gründerne, Arne Fredrik Lånke, har Midt-Norge alt som skal til for å skape en lønnsom, bærekraftig og sirkulær batteriklynge.Alle snakker om det grønne...

Ber om en krisepakke for kraftnettet

Ber om en krisepakke for kraftnettet

Vi står midt i en radikal ombygging av energisystemet, sier Statnett, som opplever stor pågang. Fornybar Norge etterspør nå en krisepakke for kraftnettet fra regjeringen, for å sikre nok strøm til elektrifisering og verdiskaping.For Statnett innebærer det...

artikkelannonse

Artikkelannonser fra magasinet

Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…

Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…

Det er bred politisk enighet om at overgang til null-utslippssamfunnet er nødvendig, og Norge har forpliktet seg til store utslippskutt frem mot 2050. Dette krever betydelig utbygging av både nett og fornybar energi. Man skulle derfor tro at aktiviteten var høy, men...

Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet

Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet

Det er ingen spøk å stå for kraftleveranser i det som skal bli verdens reneste øyrike. For «De grønne øyene» har for lengst blitt mer enn et slagord.Men Lofotkraft kan. Konsernet som eies av de seks kommunene i Lofoten, har satt seg fore å fremme bærekraftig utvikling...

Nordland fagskolei grønn omstilling

Nordland fagskolei grønn omstilling

Nordland Fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, helse sosial og oppvekst, reiseliv og maritime fag. – Her hos oss blir undervisningen i alle fag preget av at vi er i gang med det grønne skiftet, sier rektor Roald Ovid Isaksen.– Samfunnet er i...

Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet

Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet

På Senja ligger en av Europas største produsenter av grafitt som er et helt nødvendig og svært etterspurt mineral for å lage elbilbatterier. I en Tesla modell S finner vi 71 kilo grafitt. I en Volvswagen e-Golf finner vi 26 kilo. Da sier det seg selv at behovet for...

Tid for stor vannkraft

Tid for stor vannkraft

Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for...