Nordland fagskolei grønn omstilling
Nordland Fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, helse sosial og oppvekst, reiseliv og maritime fag.
– Her hos oss blir undervisningen i alle fag preget av at vi er i gang med det grønne skiftet, sier rektor Roald Ovid Isaksen.
– Samfunnet er i sterk endring, og det må avspeile seg i vår undervisning. Derfor har vi vedtatt en strategisk plan som slår fast at det grønne skiftet skal være en viktig del av all undervisning, i alle fag. Studentene ved fagskolen er i stor grad allerede fagutdannet, og ofte får de nye, spennende lederjobber etter å ha gått ut fra fagskolen. Skal vi som samfunn ha mulighet til å skape nødvendig omstilling, kan vi ikke utdanne studentene i gårsdagens teknologi, sier Isaksen.
Kompetanse for fremtiden
Utviklingsleder John Andreas Ness er enig.
– Vi utdanner de som i fremtiden skal jobbe med produksjon, energi og overføring av energi, og det er avgjørende at studentene får innsikt i viktigheten av faget i forhold til det grønne skiftet, understreker han. – Målene for omlegging av energibruk og -produksjon er klare, men vi er kommet kort. Derfor er det så viktig at vi gir studentene kompetanse for å ivareta fremtidens behov, sier han.
– Dette er omstillinger som vil berøre alle fag. Maritim sektor står overfor store endringer når det gjelder drivstoff, det samme gjelder bilparken som nå er i full utskiftning. Innenfor helse vil vi i fremtiden arbeide for at pasienter skal kunne bo lengst mulig hjemme. Innenfor mediefag vil for eksempel film produseres på en mer bærekraftig måte. Norge skal satse på produksjon av batterier og hydrogen. Dette er eksempler på ting vi må ta høyde for, sier han.
Søker om egenakkreditering
Blant satsingene på fagskolen er en helt ny batterilinje som skal gi studentene nødvendig kompetanse til å jobbe med batteriproduksjon, som er i full gang i Nordland. Skolen har samarbeidet med andre fagskoler for å få frem undervisningen. I fremtiden håper Isaksen at skolen kan få fagområdeakkreditering og dermed godkjenne nye undervisningsløp selv.
– Vi er i ferd med å søke om såkalt fagområdeakkreditering innenfor tekniske fag og helse. Med fagområdeakkreditering vil vi kunne utvikle undervisningen mye raskere enn i dag, da godkjenning fra NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) kan ta lang tid. Utviklingen går fort, og fagområdeakkreditering vil gi oss muligheten til å omstille oss mer i takt med samfunnsendringene, fastslår han.
Fagskoleutdanningen er rettet inn mot yrkesaktive studenter, og en kombinasjon av nettsamlinger og fjernundervisning gjør at det er fullt mulig å ta en fagskoleutdanning ved siden av jobben. Fagområdeakkreditering vil også gi mulighet for veksten som er en del av planen.
– Per i dag er vi ikke noen stor fagskole, sier faglig leder ved elkraftutdanningen, Hans Gunnar Hansen.
– Vi har mellom tre og fire hundre studenter, men antall tilbud er begrenset. Vi er opptatt av å kunne skape nye utdanninger innenfor flere fag, der det å ta vare på miljøet er kjempeviktig. Vi har søkt om godkjenning av flere studietilbud: bærekraftige campingplasser, solenergiutdanning, byggfag, batteriproduksjon og ubemannet luftfart. Vi har ambisjoner om vekst, og i tiden som kommer skal vi både vokse innenfor eksisterende tilbud og etablere flere nye tilbud som svarer på arbeidslivets behov. Det å kunne utvikle tilbud på egen kjøl vil gjøre oss i stand til det, sier han.
– Dette gjelder ikke minst innenfor tekniske fag og industrifag på Helgeland og andre steder i fylket, legger rektor Isaksen til, – der vi skal svare på behovene som kommer som en følge av det grønne skiftet. Dette skal vi gjøre i samarbeid med næringen, sammen med andre utdanningsinstitusjoner og på en fleksibel måte som i størst mulig grad dekker behovene der de er, sier Isaksen.
Ønsker bedre finansiering
Fagskolen ligger under fylkeskommunen, og som mange andre områder er feltet underfinansiert, mener Isaksen.
– Det koster å utdanne fagarbeidere, og særlig i tider med en så rivende utvikling innenfor så å si alle fag. Det gjør at vi har stort behov for nytt utstyr, laboratorier og ikke minst kompetanseutvikling av våre lærere og ansatte. Vi er neppe vanskeligere stilt enn andre, men samtidig er vi pålagt en viktig oppgave. Dessuten er det forskjell på fagskoler, og grunnfinansieringen legger opp til mye større klasser enn det er realistisk å få til hos oss. En bedring av finansieringen er helt nødvendig for at vi skal svare på samfunnsoppdraget, sier Roald Ovid Isaksen.
LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet
Havvind – en gigantisk mulighet
Flytende havvind er en gigantisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, mener administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga. – Men vi har hastverk, slår hun fast.Bakgrunnen kjenner vi alle: Vi må gå fra fossil til fornybar energi for å redde klimaet. Det...
Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen
Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi, mener IEA nå at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon fram mot 2030.Tall fra IEA viser...
Hekta på strøm
Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.Akkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg...
Populær vindkraft
På Stokkfjellet i Selbu har fornybarselskapet Aneo bygd og drifter en vindpark på 21 turbiner – med hele bygda i ryggen. – Det handler om krafttradisjoner, kommunale inntekter og evne til å stå sammen om politiske vedtak, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).Det...
Den viktige energieffektiviseringen
Energikommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar 2022.Mandatet var å foreslå ulike tiltak for å sikre at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i et normalår. Kommisjonsmedlem Bård Folke Fredriksen mener energi-effektivisering er blant de viktigste...
Gjør vannkraften mer fleksibel
I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.Det grønne skiftet vil...
Hva skulle vi gjort uten havet?
I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et...
Vil utnytte vinden bedre
På Lysaker utenfor Oslo foregår det banebrytende arbeid for å effektivisere produksjonen av havbasert vindkraft. Wind Catching Systems ble grunnlagt i 2017. Målet er et bedre og mer effektivt design på vindturbiner til havs.Med en vegg av turbiner som flyter i vannet...
Vil gjøre Trøndelag til batterifylke
Elinor Batteries vil sette Trøndelag på kartet i et globalt marked i sterk vekst. Ifølge daglig leder og en av gründerne, Arne Fredrik Lånke, har Midt-Norge alt som skal til for å skape en lønnsom, bærekraftig og sirkulær batteriklynge.Alle snakker om det grønne...
Ber om en krisepakke for kraftnettet
Vi står midt i en radikal ombygging av energisystemet, sier Statnett, som opplever stor pågang. Fornybar Norge etterspør nå en krisepakke for kraftnettet fra regjeringen, for å sikre nok strøm til elektrifisering og verdiskaping.For Statnett innebærer det...
artikkelannonse
Artikkelannonser fra magasinet
Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…
Det er bred politisk enighet om at overgang til null-utslippssamfunnet er nødvendig, og Norge har forpliktet seg til store utslippskutt frem mot 2050. Dette krever betydelig utbygging av både nett og fornybar energi. Man skulle derfor tro at aktiviteten var høy, men...
Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet
Det er ingen spøk å stå for kraftleveranser i det som skal bli verdens reneste øyrike. For «De grønne øyene» har for lengst blitt mer enn et slagord.Men Lofotkraft kan. Konsernet som eies av de seks kommunene i Lofoten, har satt seg fore å fremme bærekraftig utvikling...
Vardar har bygget solcelleanlegg på Proffsenteret/Byggmakker i Hønefoss
Vardar har bygget sitt første solcelleanlegg på et næringsbygg. 738 solcellepaneler monteres på taket til Proffsenteret/Byggmakker på Hensmoen ved Hønefoss. Vardar eier anlegget og leverer solkraft internt i bygget og overskuddskraft ut på nettet.Hele taket er 3.500...
Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet
På Senja ligger en av Europas største produsenter av grafitt som er et helt nødvendig og svært etterspurt mineral for å lage elbilbatterier. I en Tesla modell S finner vi 71 kilo grafitt. I en Volvswagen e-Golf finner vi 26 kilo. Da sier det seg selv at behovet for...
Tid for stor vannkraft
Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for...
Mo i Rana: Hjerte- og nervesenteret i Freyrs batteriproduksjon
Siden oppstarten i 2018, har Freyr Battery bygd en fremragende teknologisk kapasitet for å møte verdens økende behov for kostnadseffektive og miljøvennlige batteriløsninger. En industriell produksjonslinje er allerede på plass i kundekvalifiseringsfabrikken i Mo i...