Hva skulle vi gjort uten havet?

I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et vesentlig og nødvendig bidrag til en fremtidig global og fornybar energimiks.

Regjeringen lyste våren 2023 ut konkurranse om to prosjektområder for havvind. Arealet Sørlige Nordsjø II ligger helt sør i Nordsjøen, nær grensen til Danmark, mens Utsira Nord ligger utenfor kysten av Rogaland. 
    En rekke selskaper har posisjonert seg og gått sammen i konsortier for å stille sterkere i konkurransen. Flere er i ferd med å inngå intensjonsavtaler med leverandører, blant annet for å vise at de oppfyller myndighetenes krav, for eksempel om bærekraft, og for å vise at de prioriterer å bygge opp industrielle verdikjeder.
    Konsortiene må levere søknader hvor de blant annet blir målt på gjennomføringsevne, bærekraft, og positive ringvirkninger. For Utsira Nord, som er den første stor-skala utlysningen av flytende havvind, blir de også målt på innovasjon og kostnadsnivå.  Søknadsfristen har blitt utsatt i flere omganger. Fristen for Sørlige Nordsjø II er 15. november, for Utsira Nord vil det bli satt ny frist i første kvartal 2024.

Utfordrende lønnsomhet
Men det er flere hinder i veien, skal vi tro bransjedirektør for havvind i Fornybar Norge, Jon Evang.
    – Vi opplever for tiden unormalt høye kostnader både for havvind og andre energiformer. Men når denne situasjonen normaliseres, er det grunn til å tro at veien videre vil handle om skalering og læring. Dette vil gi oss tilsvarende kostnadsreduksjoner som vi har sett innen solkraft og landvind.
    – Vi er nødt til å tenke langsiktig for å lykkes med havvind. Det tar tid å bygge en ny, stor industri. Og dersom vi skal bygge en lønnsom havvindindustri, må vi også ta regulatoriske og politiske diskusjoner, sier han.
    Han peker på at dersom norsk havvindsatsing skal lykkes, må diskusjoner rundt fordeling av både inntekter fra kraftoverføring og selve havnettløsningen landes politisk. Det finnes flere måter å gjøre dette på, både når det gjelder fordeling av inntektsstrømmer og utforming av nettløsninger. 
    – Er det slik at hvis vi ikke får politiske avklaringer om inntektsfordeling og nettløsning, så vil aktørene vegre seg for å investere i havvindanlegg?
    – Ja, det kan skje. Investeringsviljen kommer an på helheten. Vi må diskutere inntektsfordeling og andre rammevilkår, med sikte på å legge til rette for investeringsvilje og lønnsom havvind. Nøkkelen ligger i å finne balansen mellom riktig bruk av støtteordninger, og nettløsninger som fungerer både politisk og kommersielt. Det første krever politisk vilje, det siste krever politisk kompromissvilje, sier Evang.

Nye farvann
For feltet Utsira Nord er det aktuelt med en flytende havvindpark. For Sørlige Nordsjø II er det imidlertid mest hensiktsmessig å bygge en bunnfast installasjon.
    – Hva er de største forskjellene mellom bunnfast og flytende havvindproduksjon?
    – De bunnfaste vindturbinene står på søyler av stål eller betong på samme måte som faste oljeinstallasjoner. De flytende er kun forankret i bunnen og kan derfor stå på større dybder, sier Jon Evang.
    – Gir flytende produksjon lavere kostnader enn bunnfaste installasjoner?
    – Nei, motsatt. Bunnfaste installasjoner er utviklet gjennom de siste 30 årene og er billigere å bygge og gir bedre lønnsomhet. For flytende installasjoner er vi kommet kortere.
    – Hvorfor vil man da bygge flytende istedenfor bunnfaste?
    – Fordi bunnfaste anlegg bare er hensiktsmessig å bygge på inntil 60–70 meters dybde. Og det blir etter hvert mangel på egnet farvann for bunnfaste installasjoner. Hvis havvind skal bli en vesentlig del av den fremtidige energimiksen, må vi utvikle teknologi for å bygge flytende havvindanlegg.
    – Hvorfor er det vanskeligere enn å bygge petroleumsanlegg til havs? (jf. Trollplattformen står på 330 meters dyp).
    – Jeg vil si at det først og fremst er annerledes på noen vesentlige punkter. For det første er flytende havvind ny teknologi. For det andre er det snakk om en bransje med lavere marginer enn oljen. For det tredje er en oljeplattform laget på skreddersøm, mens flytende havvind er serieproduksjon. En utfordring fremover er derfor å kutte kostnader gjennom teknologisk innovasjon og effektivisering av produksjons- og logistikkfasen.. I tillegg er den politiske diskusjonen om hvor energien skal brukes vanskeligere fordi valg av nettløsning vil kunne påvirke strømprisene i Norge. Men her mener vi det finnes løsninger som reduserer påvirkningen på norske strømpriser.
    – Sammenlignet med olje og gass lar ikke strøm seg lagre på samme måte. Er det problematisk?
    – Det er nok den største forskjellen nå, ja. Strøm er ferskvare, den må brukes med en gang. Fornybar energiproduksjon er dessuten variabel så man må ha en totalbalanse i nettet som kan ta imot kraft fra alle de ulike produksjonskildene. I fremtiden må vi utvikle lagringsløsninger, for eksempel ved å bruke overskuddsstrøm til å produsere hydrogen som kan lagres og gjenbrukes senere.