Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen
Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi, mener IEA nå at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon fram mot 2030.
Tall fra IEA viser at solenergi hadde en markedsandel for strøm på åtte prosent i 2019. Estimatet tilsier at andelen vil vokse til 30 prosent i 2030.
– Solenergi er i rivende utvikling, og mange vet ikke hvor stort det er blitt på bare noen få år, sier administrerende direktør i Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen.
Siden starten av 1990-tallet har veksten i installert kapasitet vært eksponentiell. Europa har vært tidlig ute, men de siste årene har Asia, særlig Kina, dominert veksten.
Norge på etterskudd
Også i Norge er solenergi i vekst. Økningen skjøt fart ut fra det tradisjonelle hyttemarkedet rundt 2015. Siden da har veksten vært stor, men markedsandelen ligger fremdeles på bare en knapp prosent. Ved utgangen av 2022 var det installert ca 350 MWp i Norge.
– Sammenlignet med Sverige og Danmark og andre europeiske land ligger vi et stykke bak på installert kapasitet. Norge har likevel et bredt spekter av aktører som er klare til å utvikle avanserte og kostnadseffektive anlegg i hele landet, sier Berentsen.
– Hvilken rolle kan solenergi ha i fremtidens kraftmarked i Norge?
– Solenergi blir en viktig del av energimiksen også i Norge, selv om vi er kommet tregt i gang. Nå har vi akkurat fått en politisk målsetning om produksjon av åtte TWh fra solkraft i 2030. Bransjen mener at dette er oppnåelig dersom vi tilrettelegger for veksten.
– Har solenergi potensial i et vinterland som Norge?
– Solceller produserer faktisk mye på kalde, klare vinterdager. Det harmonerer godt med lave vannmagasiner og lite vind om våren. Vi må se helhetlig på vannkraft, vindkraft og solkraft, hvordan de ulike energikildene kan utfylle hverandre gjennom døgnet – og året – også med tanke på utnyttelse av kapasiteten i nettet.
Bakke og bygg
All produksjon av fornybar energi krever regulering og tilrettelegging fra politisk hold. Dette gjelder i høyeste grad også for solenergi.
– Vi kan ikke si at Norge er best i klassen her. Reguleringene er utdatert og ble laget for en annen tid. Men våren 2024 skal det utvikles en ny handlingsplan, og det foreligger altså et tydelig politisk mål om å produsere åtte TWh solkraft i 2030.
For å nå dette målet mener Berentsen det viktigste vil være å få på plass en delingsordning for næringsbygg på tvers av gårds-/bruksnummer og dele strømmen avgiftsfritt med nabobyggene innenfor samme nettstasjon for å kunne utnytte store takareal. Det er også viktig at vi får fortgang i konsesjonsprosessen for bakkemontert solkraft.
– Vi er avhengig av å bygge ut både på bakke og bygg fremover, sier hun.
– Hva vil være en optimal fordeling av produksjonen?
– Vi tror at åtte TWh vil fordele seg jevnt mellom bygg- og bakkemonterte solkraftverk. Vi anslår at mye av veksten innenfor solbransjen fremover vil komme fra store tak på næringsbygg og offentlige bygg. Dette vil stå for det meste av installert effekt. Videre tror vi at antallet plusskunder vil fortsette å øke. Og at etterspørselen fra eneboligeiere vil ta seg opp igjen når strømprisen øker og renta er på vei ned igjen, avslutter Berentsen.


Trine Kopstad Berentsen leder Solenergiklyngen.
LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet

Havvind – en gigantisk mulighet
Flytende havvind er en gigantisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, mener administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga. – Men vi har hastverk, slår hun fast.Bakgrunnen kjenner vi alle: Vi må gå fra fossil til fornybar energi for å redde klimaet. Det...

Hekta på strøm
Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.Akkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg...

Populær vindkraft
På Stokkfjellet i Selbu har fornybarselskapet Aneo bygd og drifter en vindpark på 21 turbiner – med hele bygda i ryggen. – Det handler om krafttradisjoner, kommunale inntekter og evne til å stå sammen om politiske vedtak, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).Det...

Den viktige energieffektiviseringen
Energikommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar 2022.Mandatet var å foreslå ulike tiltak for å sikre at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i et normalår. Kommisjonsmedlem Bård Folke Fredriksen mener energi-effektivisering er blant de viktigste...

Gjør vannkraften mer fleksibel
I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.Det grønne skiftet vil...

Hva skulle vi gjort uten havet?
I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et...

Vil utnytte vinden bedre
På Lysaker utenfor Oslo foregår det banebrytende arbeid for å effektivisere produksjonen av havbasert vindkraft. Wind Catching Systems ble grunnlagt i 2017. Målet er et bedre og mer effektivt design på vindturbiner til havs.Med en vegg av turbiner som flyter i vannet...

Vil gjøre Trøndelag til batterifylke
Elinor Batteries vil sette Trøndelag på kartet i et globalt marked i sterk vekst. Ifølge daglig leder og en av gründerne, Arne Fredrik Lånke, har Midt-Norge alt som skal til for å skape en lønnsom, bærekraftig og sirkulær batteriklynge.Alle snakker om det grønne...

Ber om en krisepakke for kraftnettet
Vi står midt i en radikal ombygging av energisystemet, sier Statnett, som opplever stor pågang. Fornybar Norge etterspør nå en krisepakke for kraftnettet fra regjeringen, for å sikre nok strøm til elektrifisering og verdiskaping.For Statnett innebærer det...

Aneo-sjefen: Etterlyser enærligere debatt
Sjefen for et av Norges ledende fornybar-selskaper, Olav Sem Austmo, er bekymret for rammebetingelser som setter en effektiv stopper for utbygging av landbasert vindkraft. – Vi trenger en åpen og ærlig debatt om dilemmaene og løsningene på fremtidens behov for...
artikkelannonse
Artikkelannonser fra magasinet

Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…
Det er bred politisk enighet om at overgang til null-utslippssamfunnet er nødvendig, og Norge har forpliktet seg til store utslippskutt frem mot 2050. Dette krever betydelig utbygging av både nett og fornybar energi. Man skulle derfor tro at aktiviteten var høy, men...

Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet
Det er ingen spøk å stå for kraftleveranser i det som skal bli verdens reneste øyrike. For «De grønne øyene» har for lengst blitt mer enn et slagord.Men Lofotkraft kan. Konsernet som eies av de seks kommunene i Lofoten, har satt seg fore å fremme bærekraftig utvikling...

Nordland fagskolei grønn omstilling
Nordland Fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, helse sosial og oppvekst, reiseliv og maritime fag. – Her hos oss blir undervisningen i alle fag preget av at vi er i gang med det grønne skiftet, sier rektor Roald Ovid Isaksen.– Samfunnet er i...

Vardar har bygget solcelleanlegg på Proffsenteret/Byggmakker i Hønefoss
Vardar har bygget sitt første solcelleanlegg på et næringsbygg. 738 solcellepaneler monteres på taket til Proffsenteret/Byggmakker på Hensmoen ved Hønefoss. Vardar eier anlegget og leverer solkraft internt i bygget og overskuddskraft ut på nettet.Hele taket er 3.500...

Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet
På Senja ligger en av Europas største produsenter av grafitt som er et helt nødvendig og svært etterspurt mineral for å lage elbilbatterier. I en Tesla modell S finner vi 71 kilo grafitt. I en Volvswagen e-Golf finner vi 26 kilo. Da sier det seg selv at behovet for...

Tid for stor vannkraft
Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for...