Magasinet Fornybar Norge i Dagens Næringliv

Populær vindkraft

På Stokkfjellet i Selbu har fornybarselskapet Aneo bygd og drifter en vindpark på 21 turbiner – med hele bygda i ryggen. – Det handler om krafttradisjoner, kommunale inntekter og evne til å stå sammen om politiske vedtak, sier ordfører Ole Morten Balstad (Ap).

Det viste seg til fulle under en åpen dag i vindparken 24. august 2023 med energiminister Terje Aasland på besøk. Rundt 800 personer hadde funnet veien opp på fjellet, og feiret parken med brus og hamburgere. Ordføreren er glad for at bygda har stilt seg bak prosjektet.

Flere millioner årlig
    – Det er ikke hver dag det kommer én milliard investeringskroner inn til bygda, og det betyr  mye for en bygd som Selbu, konstaterer han. 
    – Det at vi klarte å samle lokale krefter om en utbygging her på Stokkfjellet, gir store ringvirkninger i bygda i form av arbeidskraft, inntekter og kompetanse, sier han. Samlet er inntektene til kommunekassa tolv millioner kroner årlig, noe som kommer godt med. 
    – Jeg tror nok de eldre innbyggerne forstår hvor viktig kraften har vært og kommer til å bli fremover. Det er en viktig forutsetning for å få en samling omkring et prosjekt som Stokkfjellet, sier Balstad.
    Mens alle parter er enig om at et anlegg som dette fører til forringende naturinngrep, er Balstad opptatt av at bildet er noe mer sammensatt. 
    – Dette var et område som var ganske lukket og vanskelig tilgjengelig tidligere, med noen få hytteeiere og grunneiere. I dag er det riktignok gjort inngrep knyttet til installasjon og transport av turbinene, men samtidig har lokalbefolkningen fått bilvei helt til topps i et område som har vært utilgjengelig. Det har også en viss betydning, mener jeg, sier ordføreren.
    – Nå er det først og fremst lyssignalet vi er pålagt av luftfartsmyndighetene å ha på toppen av turbinene, som skjemmer, og det arbeider vi med å få gjort noe med. 

Forsyner 2070 husstander 
Vindparken, som ble gitt konsesjon i 2014, ligger på toppen av et fjellområde omkring 700 moh., og består i dag av 21 vindturbiner av typen Vestas V136. Rotordiameteren er, som navnet tilsier, på 136 meter, mens tårnhøyden – høyden fra bakken til punktet der rotorene er festet – er på 112 meter. Hver vindturbin har en samlet høyde på 180 meter når vingespissen står helt opp, og veier 500 tonn.
    – Det er store dimensjoner over turbinene, ja, sier driftsleder Geir Ove Lillebudal. Han og kollegaene er titt og ofte oppe i toppen av turbinen, en tur som tar over fem minutter i en innebygd heis med så vidt plass til to. Øverst i tårnet er innmaten i turbinen installert, girmekanisme, generator og transformator. Sikkerhetstiltak og rutiner er omfattende – og installasjonene er lagd for å tåle det meste.
    – Det er omfattende utstyr på plass som skal sikre både omgivelsene og de ansatte i nødsfall, sier han. 
    – Blant annet er det lagt opp til at folk kan hentes med helikopter, og om heisen skulle stå, finnes det manuelle evakueringssystemer inni turbinen, i form av tau. Og anlegget er selvsagt dimensjonert til å tåle været her oppe, også når det blåser som verst, sier han. 
    Hver av de 21 turbinene er egentlig et komplett kraftverk med en produksjon på 4,2 MW. Det gir en samlet installert effekt på 88,2 MW og en årsproduksjon på 311 GwH, noe som tilsvarer det årlige kraftbehovet til nærmere 20 700 husstander, understreker Lillebudal. 

Fra venstre: Ordfører i Selbu Ole Morten Balstad (Ap), driftsleder Geir Ove Lillebudal og kommunikasjonsdirektør Stig Tore Laugen. 

Bygda og olje- og energiministeren stilte opp underåpningen av vindparken. 
Foto: Stig Tore Laugen / Aneo. 

Utdanningsløp
    – Det er betydelig med kraft, og det kan også gi Selbu en fordel i fremtiden, med kortreist kraft, sier ordfører Balstad. Han fortelle at kommunen også arbeider med å utvikle et undervisningstilbud på videregående skole-nivå for elever som ønsker å gå videre i kraftbransjen. Vi tror at kompetanse på dette feltet vil bli veldig viktig i årene som kommer, og vi ønsker å være attraktive for kraftbransjen, sier han. 
    – Bare her på Stokkfjellet er det per i dag seks arbeidsplasser, det er en del av de positive ringvirkningene, sier Balstad.

Aneo er en stor eier av kraftproduksjon, både gjennom del- eller heleide vindparker i Norge og Sverige og gjennom et betydelig eierskap i deler av Trønderenergis vannkraftproduksjon. Totalt tilsvarer Aneos eierandeler ca. 1250 GwH vindkraft og 520 GwH vannkraft normalårsproduksjon, forteller Stig Tore Laugen, kommunikasjonsdirektør i Aneo. 
    – Hele kraftproduksjonen styres fra Aneos kraftproduksjonssentral på Berkåk. Der styres kraftproduksjonen basert på en stor mengde data, inkludert etterspørsel, kapasitet i nettet, værdata, forbruksprognoser, prisprognoser og mye annet, blant annet AI. Målet er å produsere strøm til en så god pris som mulig – og dermed maksimal samfunnsnytte, sier Laugen. 

Vår toppmoderne produksjonssentral på Berkåk er hjertet i hele vår kraftproduksjon. Herifra styrer og regulerer vi all produksjon i 29 kraftverk, både våre egne og andres. At vi styrer så store volumer fra samme sted gjør at vi får til et godt og samfunnsnyttig samspill i kraftproduksjonen. Vind- og vannkraft fungerer veldig godt sammen, energikildene utfyller hverandre, sier Laugen.

Vil bygge mer
I utgangspunktet var det planlagt 42 vindturbiner i anlegget på Stokkfjellet, men utviklingen går fort, og konsesjonen ble dekket av dagens 21. Nå er det planlagt ytterligere utbygging, inkludert testanlegg for solenergi og ni nye vindturbiner. 
     – Vi planlegger å utvide Stokkfjellet vindpark med ni turbiner, og ikke minst skal vi etablere et testanlegg for solkraft på to–fem MW, sier Laugen. 
    – Det vil gi oss erfaring med ytterligere en kraftkilde som vil få betydning for det grønne skiftet. Håpet er å sette i gang drift i 2026, avslutter Laugen. 
    Selbu kommune er veldig positive til planene om utvidelse.
    – Et enstemmig formannskap har gått inn for planene, og vi ønsker utvidelsen velkommen, sier ordfører Ole Morten Balstad.

LES MER

Redaksjonelle artikler fra magasinet

Havvind – en gigantisk mulighet

Havvind – en gigantisk mulighet

Flytende havvind er en gigantisk mulighet vi ikke kan la gå fra oss, mener administrerende direktør i Fornybar Norge, Åslaug Haga. – Men vi har hastverk, slår hun fast.Bakgrunnen kjenner vi alle: Vi må gå fra fossil til fornybar energi for å redde klimaet. Det...

Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen

Solenergi – et viktig bidrag i kraftmiksen

Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler solenergi som kongen av fremtidens energimarkeder. Fra å være svært konservative i sine anslag om solenergi, mener IEA nå at solenergi vil utgjøre 80 prosent av veksten i energiproduksjon fram mot 2030.Tall fra IEA viser...

Hekta på strøm

Hekta på strøm

Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.Akkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg...

Den viktige energieffektiviseringen 

Den viktige energieffektiviseringen 

Energikommisjonen ble nedsatt av regjeringen i februar 2022.Mandatet var å foreslå ulike tiltak for å sikre at Norge også i fremtiden har et netto kraftoverskudd i et normalår.  Kommisjonsmedlem Bård Folke Fredriksen mener energi-effektivisering er blant de viktigste...

Gjør vannkraften mer fleksibel

Gjør vannkraften mer fleksibel

I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.Det grønne skiftet vil...

Hva skulle vi gjort uten havet?

Hva skulle vi gjort uten havet?

I årene som kommer vil etterspørselen etter kraft øke som følge av elektrifisering for å kutte utslipp samt etablering av grønn, kraftintensiv industri. For å møte disse behovene, kommer vi ikke utenom store investeringer i ny produksjonskapasitet. Havvind vil være et...

Vil utnytte vinden bedre

Vil utnytte vinden bedre

På Lysaker utenfor Oslo foregår det banebrytende arbeid for å effektivisere produksjonen av havbasert vindkraft. Wind Catching Systems ble grunnlagt i 2017. Målet er et bedre og mer effektivt design på vindturbiner til havs.Med en vegg av turbiner som flyter i vannet...

Vil gjøre Trøndelag til batterifylke

Vil gjøre Trøndelag til batterifylke

Elinor Batteries vil sette Trøndelag på kartet i et globalt marked i sterk vekst. Ifølge daglig leder og en av gründerne, Arne Fredrik Lånke, har Midt-Norge alt som skal til for å skape en lønnsom, bærekraftig og sirkulær batteriklynge.Alle snakker om det grønne...

Ber om en krisepakke for kraftnettet

Ber om en krisepakke for kraftnettet

Vi står midt i en radikal ombygging av energisystemet, sier Statnett, som opplever stor pågang. Fornybar Norge etterspør nå en krisepakke for kraftnettet fra regjeringen, for å sikre nok strøm til elektrifisering og verdiskaping.For Statnett innebærer det...

Aneo-sjefen: Etterlyser enærligere debatt

Aneo-sjefen: Etterlyser enærligere debatt

Sjefen for et av Norges ledende fornybar-selskaper, Olav Sem Austmo, er bekymret for rammebetingelser som setter en effektiv stopper for utbygging av landbasert vindkraft. – Vi trenger en åpen og ærlig debatt om dilemmaene og løsningene på fremtidens behov for...

artikkelannonse

Artikkelannonser fra magasinet

Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…

Hvis grønn omstilling virkelig var viktig…

Det er bred politisk enighet om at overgang til null-utslippssamfunnet er nødvendig, og Norge har forpliktet seg til store utslippskutt frem mot 2050. Dette krever betydelig utbygging av både nett og fornybar energi. Man skulle derfor tro at aktiviteten var høy, men...

Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet

Lofotkraft løfter Lofoten ut av postkortet

Det er ingen spøk å stå for kraftleveranser i det som skal bli verdens reneste øyrike. For «De grønne øyene» har for lengst blitt mer enn et slagord.Men Lofotkraft kan. Konsernet som eies av de seks kommunene i Lofoten, har satt seg fore å fremme bærekraftig utvikling...

Nordland fagskolei grønn omstilling

Nordland fagskolei grønn omstilling

Nordland Fagskole tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning innen tekniske fag, helse sosial og oppvekst, reiseliv og maritime fag. – Her hos oss blir undervisningen i alle fag preget av at vi er i gang med det grønne skiftet, sier rektor Roald Ovid Isaksen.– Samfunnet er i...

Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet

Skaland Graphite: En nøkkelspiller i Det grønne skiftet

På Senja ligger en av Europas største produsenter av grafitt som er et helt nødvendig og svært etterspurt mineral for å lage elbilbatterier. I en Tesla modell S finner vi 71 kilo grafitt. I en Volvswagen e-Golf finner vi 26 kilo. Da sier det seg selv at behovet for...

Tid for stor vannkraft

Tid for stor vannkraft

Hvem eier vannkraften? I kjølvannet av EFTA-domstolens avgjørelse i hjemfallssaken i 2007 besluttet Stortinget å nasjonalisere vannkraftsektoren. Stor vannkraft kan i dag bare eies og utnyttes av offentlig eide aktører. Den rettslige, og politiske begrunnelsen for...