Hekta på strøm

Den startet med et smell, olje- og energiminister Terje Aaslands interesse for energi og elektrisitet. Når han i dag leder Olje- og energidepartementet, er fagkunnskapen på plass.

Akkurat når den reisen begynte, er jeg ikke helt sikker på, men jeg husker en gang jeg var guttunge og skulle montere en bryter på en lampett for mora mi. Jeg klipte over ledningen med saks, og jammen smalt det godt. Det ble et svært merke på saksa, og jeg husker at jeg ble fascinert av de kreftene. Det var kanskje da det startet at jeg ville jobbe med  strøm, spenning og effekt. Og slik ble det jo, sier Aasland. 

Da det var tid for å velge utdanning, sto valget mellom fagveien og en mer teoretisk utdanning for unge Aasland. Etter å ha tenkt nøye gjennom saken, kom han til at det måtte bli noe innen elektro. 
    – Jeg begynte på noe de kalte for et kombinert grunnkurs elektrofag. Den allmenne studieretningen var bakt inn i de to første årene, men det jeg oppdaget, var at jeg hadde stor interesse for høyspent. Da det ble etablert egen e-verkslinje på Klosterskogen videregående skole, som i dag heter Hjalmar Johansens videregående skole, begynte jeg der etter anbefaling fra faglærerne mine, forteller Aasland.
    Igjen var Aasland heldig. Som én av to i klassen fikk han lærlingkontrakt med Skiensfjorden kommunale kraftselskap.
    – Slik fikk jeg en inngang til bransjen via det som var et veldig spennende og høyt ansett, konservativt kraftselskap. Jeg opplevde læretiden som spennende og god, og jeg trivdes godt utendørs, likte å jobbe praktisk. Og så fikk jeg jo veldig tidlig beskjed om at jeg måtte organisere meg, og det gjorde jeg dag to i den nye jobben, fastslår han. 

Med fagbrev som elektromontør ble det fort til at Aasland ble bedt om å ta verv i fagforeningen. Han var ikke vanskelig å be.
    – Med verv i fagforeningen var ikke veien lang til politikken, vi var jo eid av kommunene i Grenlandsregionen, og det å være faglig tillitsvalgt ga innflytelse. Det ble forsterket av den politiske rollen. Det var veien inn både i energiområdet og politikken, og det var spennende. Jeg jobbet som energimontør i ti år, jobbet med oppgraderinger av koblingsstasjoner i forbindelse med oppgradering og fornyelser av kraftverk, forteller han. Men samtidig fikk fagforeningsrollen mer og mer plass. 

Jeg valgte å søke en jobb inn mot det som het Norsk elektriker- og kraftstasjonsforbund (EL og IT i dag), og ble distriktssekretær for Vestfold og Telemark. Der jobbet jeg frem til jeg ble valgt inn i på Stortinget i 2005. Det å jobbe i energisektoren har vært en viktig og spennende del av livet mitt, sier Aasland. – Det har vært en lang reise, der jeg blant annet fikk være med på overgangen fra monopolstyrte bedrifter til et stort og sammensatt kraftsystem med mange ulike aktører.

Er vi rustet for den voldsomme økningen i kompleksitet som vi ser, og som vil fortsette?  
    – Jeg mener at vi har godt rustet for det, og jeg mener at hele fornybarsystemet er det. Det er en veldig spennende fremtidsbransje, men hvis vi tar ut endringene fra 1980 og frem til nå i dag, så er jo kompetansebehovet og kompetansesammensetningen i de ulike kraftselskapene veldig annerledes. Men gjennom 80- og 90-tallet var det veldig mange som ble tilbudt etter- og videreutdanning. Jeg husker da at hele kraftbransjen imponerte meg, for de klarte å ta den omstillingen med å gi kompetansepåfyll til de som var ansatt. Som montører for eksempel. De fikk planleggingsoppgaver på en helt annen måte, sier Aasland. 
    – Det var en stor suksessfaktor. Også har det jo hele tiden utviklet seg mot det det er i dag. Det er en stor og viktig næring. En tilrettelegger. Det er jo en industri som er en tilrettelegger for en annen type av industri igjen. For tryggheten til folk, gjennom forsyningssikkerheten og direkte innvikling på folksøkonomi gjennom prisene. 
    – Fra tidlig på 80-tallet til nå er vi blitt mye mer avhengig av strøm til enhver tid, mener Aasland. 
    – Det er kanskje den store kontrasten nå, hvis strømmen blir borte. Jeg husker at da jeg jobbet som montør, var det viktig at strømmen kom raskt tilbake i Skien og Porsgrunn sentrum. Men når jeg reiste ut på bygda og litt ut i distriktene, var de glad om du kom i løpet av en par dager. Det går ikke i dag, konstaterer ham. 

Med overgangen til fornybarsamfunnet er vi inne i en ny brytningstid, mener Aasland. I løpet av de neste ti–femten–tjue årene vil vi se store strukturelle endringer i kraftsystemet, med mer uregulerbar kraft, større behov for kontroll med forsyningssikkerheten og mer integrerte systemer. Samtidig vil kundene bli mer orienterte, fordi vi kommer til å installere ulike ting – batterier, solceller og annen lokal energiproduksjon.  
    – Det er særlig to erkjennelser vi må ta inn over oss. Den ene er bevisstheten om at vi trenger mye mer i kraft, og den har virkelig kommet inn i de tusen hjem. Og den andre er hvor viktig prisene er for at vi skal kunne realisere fantastiske de mulighetene vi har i dette landet. Om det er industri, nytt næringsliv eller trygghet for arbeid, er energi kanskje den aller viktigste innsatsfaktoren i tillegg til menneskene. Sånn sett har det vært viktig. Alle mediehus skriver om strøm nå og prøver å få forståelse og kunnskap. Det er veldig bra. Jeg husker da jeg begynte på Stortinget i 2005 og prøvde å skrive noen kronikker om strøm. Det var ikke lett å få dem inn. Men nå er jo alle mediehus opptatt av dette.. Energipolitikken berører oss alle sammen. 

Er du bekymret for at konfliktnivået vil øke i takt med økende kraftbehov? 
– Ja, på en måte. Og det er en ny, men likevel gammel sak. Arealkonfliktene har alltid vært der. Jeg tror det handler om folks bevissthet om å ivareta de kvaliteter vi har i Norge med natur, naturmangfold, vassdrag og så videre – det er veldig viktig for identiteten vår. Men som sagt, vi trenger mer energi, vi trenger mer nett, og for å lykkes med det, må vi bruke noe av det, men på en mest mulig skånsom måte. Jeg tror at hvis vi ikke vi gjør det, får vi en klimakrise som kan ødelegge naturen. Så vi må i vare ta den omstillingen som samfunnet står midt oppi nå, med å gå fra fossil energibruk til fornybar energibruk, dekarboniserte løsninger og sørge for at vi ikke belaster og ødelegger klimaet. Det igjen vil ødelegge naturen. Så det er ikke enten eller, det er både og. Vi må ivareta klimautfordringene og våre klimaoppbyggelser på en god måte, sier Terje Aasland.