Gjør vannkraften mer fleksibel

I sluttrapporten til Energikommisjonen nevnes effektoppgraderinger av eksisterende vannkraftverk som et av virkemidlene frem mot det grønne skiftet. Men hva innebærer det egentlig? Administrerende direktør i Lyse Kraft, Bjørn Honningsvåg, svarer.

Det grønne skiftet vil kreve store mengder ny energi. Energikommisjonen anslår dette til 40 TWh innen 2030. Dette målet er neppe realistisk på så kort tid, men det som er sikkert er at for å møte morgendagens energibehov er vi avhengig av både vindkraft og solkraft, i tillegg til vannkraften. Problemet med vind- og solkraft er at det er perioder de ikke kan levere, eller ikke leverer nok. Eksempelvis når det ikke blåser, ikke er sol eller det er veldig kaldt. Her kommer vannkraften inn.
    – Det som er viktig å være klar over, er at effektoppgradering av vannkraft ikke handler om å levere mer energi, sier Honningsvåg. 
    – I stedet handler det om å skape større fleksibilitet i kraftproduksjonen, slik at vi kan produsere mye på kort tid når det behøves og har størst samfunnsnytte, forklarer han. Dette er typisk i de tilfellene vind- og solkraft ikke kan levere. 
    De fleste av dagens kraftverk har for liten motor, eller effekt om vi vil. For å kunne nyttiggjøre seg alt vannet fra nedbørfeltet må det produsere i typisk 50 til 80 % av de 8760 timene i et år. Dersom vi bygger en dobbelt så stor motor, eller dobler effekten, så vil vi øke fleksibiliteten og dermed ha mye mer å spe på med i perioder med for lite vind- og solkraft. Dersom en tar utgangspunkt i allerede utbygde kraftverk, viser det seg at det ofte er mulig å øke effekten gjennom utvidelser eller nye kraftverk i parallell, uten eller med liten negativ miljømessig konsekvens. 
    – Uten denne type oppgraderinger vil det ikke være mulig å fase inn de store mengdene havvind som er planlagt, sier Honningsvåg. 

Fleksibel produksjon
Behovet for mer effekt vil øke i fremtidens kraftsystem, siden innslaget av sol- og vindkraft – både innlandsvind og havvind – blir større. Dette er eksempler på uregulerbare kraftkilder. Det betyr altså at kraften fra disse kildene ikke kan lagres, men er avhengig av vær og vind på en mye mer direkte måte enn vannkraften. Vannmengden i magasinene er riktignok væravhengig, men kraftproduksjonen kan reguleres ved å slippe ut vann ved behov. Jo større effekt man kan oppnå i det enkelte kraftverk, desto mer fleksibel blir produksjonen, og energiproduksjonen kan rettes inn mot perioder der kraftproduksjonen i de ikke-regulerbare energikildene er lav – for eksempel i vindstille perioder om vinteren, der samfunnets energibehov er høyt.
    –  Med mer sol og vind vil vi se et kraftmarked med flere timer der prisen er null og flere timer der prisen er svært høy. Dette gjør pumpekraftverk svært interessant. Pris er et uttrykk for samfunnsytte, og i perioder med lav pris, og dermed lav nytte for samfunnet, kan vann pumpes fra lavereliggende magasiner til høyereliggende og produseres når samfunnet trenger kraft, altså når samfunnsnytten er høy, forklarer Honningsvåg. 
    – Selv om litt over 20 prosent av energien tapes i en slik pumpesyklus, vil pumping være en god måte å konvertere overskuddsenergi til energi med høy samfunnsnytte. Effektoppgraderinger og pumpekraftverk vil bidra til å utjevne kraftprisene og spesielt unngå de øverste toppene, sier han.

For kraftprodusentene er det avgjørende at rammevilkårene på den ene siden gjør det lønnsomt å oppgradere anleggene for å øke effekten – og viktigst av alt er stabile rammevilkår over tid, understreker Honningsvåg. Han er også opptatt av at vertskommunene sitter igjen med en viss andel av verdiskapningen fra effektoppgraderinger. Dagens skatte- og konsesjonsbaserte ordninger ivaretar ikke dette godt nok.
    – Nå er vi glade for at det ekstraordinære høyprisbidraget allerede er borte i årets statsbudsjett, det gir oss større mulighet til å investere i effektoppgradering, sier Honningsvåg.

Vi har den senere tid sett store prisvariasjoner i Norge. For næringslivet i de prisområdene i Sør-Norge som har hatt høye priser, er dette krevende. Det blir derfor viktig at Statnett legger til rette for en effektiv utnyttelse av kraftsystemet, og investerer i økt nettkapasitet der det må til for å få bort flaskehalser. I perioder med mangel på effekt vil også forbrukssiden spille en viktig rolle ved at forbruk kobles bort ved behov, avslutter Honningsvåg.