Energi for fremtiden

Partiene på Stortinget er enige om å kutte klimautslipp. Men de har ingen idé om hvor den rene kraften skal komme fra.
    Innen 2030 skal Norge kutte over halvparten av klimautslippene. For å få dette til, trenger vi flere titalls nye TWh med ren, fornybar kraft. Det er ikke vår påstand, det er godt dokumentert fra en rekke troverdige institusjoner. Stadig flere elbiler, stadig mer elektrifisering av sokkelen, og økte behov fra industrien krever mer, ren kraft.
    Denne kraften må komme fra ny vannkraft, fra ny vindkraft, fra ny solkraft, og fra energieffektivisering. Et stort flertall på Stortinget er enige om klimamålene, men det er ingen enighet om hvordan alle disse TWh-ene med ny energi skal skaffes.
    Stortinget har gjort opp regning uten vert.
    Samtidig er det tre dramatiske forhold for ny kraft i Norge i dag. For det første er det nesten ikke gitt noen nye konsesjoner de seneste årene, som betyr at produksjonen nesten ikke kommer til å øke de kommende årene. For det andre har investeringene i fornybar energi en markant nedgang, de er nesten halvert siden 2018. For det tredje, en naturlig følge av de to første: Kraftoverskuddet synker år for år, og vi går mot et betydelig strammere kraftmarked – kanskje kraftunderskudd.

Når man samtidig vet at det kan ta opptil 12 år å få behandlet en nett- eller kraftkonsesjon tegner dette i sum en fortelling om klimamål som ikke nås, og om en gradvis økende norsk kraftkrise. Fordi det nesten ikke bygges ut ny kraft i Norge, og fordi de store pengene fortsatt går til olje og gass.
    Sagt på en enklere måte: Kombinasjonen av tøffe klimamål og lave fornybar-investeringer går ikke opp. Taperne er forbrukerne og industrien, som risikerer høyere kraftpriser og perioder med nedstenginger.
    Hvordan havnet vi i den situasjonen at Norge mister kraftoverskuddet år for år? Og ikke minst: Hvordan svarer politikerne på denne utfordringen, i en periode hvor klimautslippene skal ned og fornybarproduksjonen skal opp?
    Til tross for at vi har vært gjennom en strømpriskrise, har Stortinget ikke behandlet ett seriøst forslag om økt norsk kraftproduksjon de kommende årene. Til tross for en varslet nedgang i kraftoverskudd, lang saksbehandlingstid for nye konsesjoner og vedtatte klimamål i fare, er det ingen tegn til at Stortinget tar signalene på alvor.
    Det eneste Stortinget i praksis har gjort for fornybarnæringen de siste årene er å svekke dens konkurransekraft: Fornybarnæringen har fått tøffere rammevilkår, mens olje- og gassvirksomheten har fått bedre rammevilkår. Dette skjer i en periode hvor utslippene skal ned, ikke opp. I sum bidrar dette selvsagt ikke til en dreining i retning av et grønt skifte, slik et nært samlet Storting har sagt at de vil ha.
    Nå må politikerne våre våkne fra sin energipolitiske dvale. De må samles om et energi- og klimapolitisk forlik, som er god praksis i norsk politikk på fundamentalt viktige problemstillinger som denne.

Åslaug Haga
adm. dir. i Fornybar Norge.